Ronde van Vlaanderen, storfint besøk og the belgian way

I helga hadde vi besøk av Odas bedre halvdel. Om han kom utelukkende for henne eller om søndagens sykkelritt også var med i kalkuleringen forble uvisst. Med Odas nyinnkjøpte klatresko og Marius på slep startet vi helga slik vi pleier med klatring. Vi måtte en aldri så liten tur innom intersport på veien (begynner å bli en vane) siden undertegnede måtte med grove protester, mye huffing og uforståelig mumling, trassig kjøpe seg en badedrakt som vi fant ut at vi måtte ha til jobb.

En stk Marius i full blomst på vei til klatring!

Det eneste som kunne lette på humøret jeg hadde affektert vår lille gruppe med var en god klatrerunde og en vaffel. Vi jentene strevde oss oppover de bratte takene med oppskrapede fingre og underarmer som følge. Buldrebassen sjøl, Marius, fikk den ærefulle tittelen som offisiell kalkvokter for delegatene fra Norge. Vi drakk en velfortjent øl etter økten. Det er da veldig hendig at buldrestedet vårt også er kombinert bar mener vi sterkt.

Senere på kvelden fikk vi besøk av Kristine og Sindre, fløyet inn med spesialbud fra Polen. Vi trenger ikke gå inn på videre detaljer om resten av kvelden, men det kan sies at vi så en del miming samt flaske- og vinglassbunner den kvelden.

Dag to: Delirium tremens gir seg utslag for alvor. Vi som tidligere i uka hadde skrytt på oss norske drikkeegenskaper, som vi helt klart ikke kunne stå for, til de øvrige belgiske studentene angret nå på at vi hadde tatt så hardt i. Litt grå i masken la vi på vei i en overfylt tram inn til tegneseriemuseet i Brussel. Litt skuff, men vi fikk i alle fall lest oss opp på smurfenes historie i tilfelle det skulle dukke opp på en quiz i umiddelbar fremtid.

Denne rakkeren er farlig. Går populært under kallenavnet parkinsoneleksir.

Dag tre: Ronde van Vlaanderen! Vi troppet opp fem glade nordmenn stolt malt i rødt, hvitt og blått, på denne nasjonale eventen. Marius hadde tidligere informert oss om at han hadde spottet Dag Otto på samme fly til Brussel og at han skulle helt sikker være her! Samtalen gikk ivrig i om vi kommer til å møte ham, at det hadde vært fabelaktig om vi hadde møtt ham og om vi har med nok øl og sjokolade. Vi hadde tidligere fått streng beskjed av vår veileder om at vi måtte sørge for at vi hadde det, siden det er the belgian way; you sit on a hill, you drink beer, you eat the chocolate.
Vi var ikke tunge å be.
To kasser jordbær, flere bokser trøfler og nok øl senere stod vi ved mållinjen og var vitne til for mange belgiere og ikke nok nordmenn suse inn til topplasseringer i konkurransen.

               

Dette gjorde dog ingenting da vi senere fant ut at Dag Otto var her!!
Litt på en snurr sikret jeg og Oda bildebevis fra en småoppgitt D.O. Det måtte til.

Fantastisk helg!

PS. Vi kom på sportsnyhetene på NRK også. 5 sek med fame! Tjohei! Se etter oss på neste idrettsgalla.

- Torrez