Livet som tandemsyklist

Det var nok en gang helg og vi pakket snippveska og dro ut på vift. Planen, som var organisert ned til minste detalj og initiert av Oda, lå foran oss og vi kunne ikke vente med å begi oss ut på den. Eller, det vil si, det var før Oda hadde, et par dager før, begynt å snakke umåtelig varmt om det å sykle. Sykle til gudene visste hvor. Dette falt ikke i god jord hos undertegnede kan man skjønne, men jeg prøvde å holde maska og sa med innøvd opptimisme at ja! det hadde jo vært stas. trening og moro! to fluer i en smekk!
Da Oda, som er en av de flinkeste friskusene jeg vet om, foreslo dette er det ikke rart at en stakkar fikk litt prestasjonsangst. Dette er jo tross alt jenta som holder et umenneskelig skarpt tempo altfor tidlig om morgenen, løper forbi meg to ganger på samme joggetur (vi var ikke på samme tur en gang!) og er en av de rammeste fikserne i Belgia og omegn (hvordan hun får tid til alt sammen er for meg uforståelig, men jeg nyter godt av det).

Heldigvis ble jeg bønnhørt og vi dro heller på ølsmaking og sjokolademuseum i Brugge! Dog, slapp jeg ikke unna den eminente sykkelen, men vi slo to fluer, eller sykler, i en smekk og valgte den røde tandemsykkelen i hjørnet som vårt transportmiddel gjennom byen. Dette er det beste valget vi noen gang har gjort!

Da vi ikke hadde med oss noen kameraansvarlig var vi mye i kontakt med fremmede for å forhøre dem om deres kameraerfaringer og om vi kunne benytte dem.

Livet bak på en tandemsykkel er ganske passivt og da veldig vanskelig for oss baksetesjåfører.. Vi falt i det minste ikke.

Mange lurer kanksje på om brelettmelodien var å finne i Brugge denne dagen, og ja, det var den. Ved flere anledninger.

Ja, det var her vi redda oss inn med en hårsbredd i fra knall og fall på brostein.

Prioriteringer er viktige saker! 

Etter sykkelturen var over gikk vi støle, men fornøyde til sjokolademuseet som var en suksett mest fordi vi fikk smake.

Det fikk vi også på den lokale baren som hadde over 400 ølsorter og rutte med. Vi var strategiske, og litt urutinerte og bestilte det som var i de morsomste glassene. Da det viste seg at det ene ølet var en god 10 % som man drakk ut fra et bukkehornsglass trenger man ikke presisere at stemingen var god hos de norske jentene i hjørnet.

Selvfølgelig måtte vi innom ølbutikken før vi dro hvor vi litt småbrisne ble tatt for å være et lesbiskt par av damen i kassa.

Noen blir litt mer slitne enn andre på tog.

utsagnet ovenfor gjelder nok ikke for denne karen. 

Mandag ble tilbrakt i parken rett ved Ixelles hvor vi bor. Det var jo tross alt studiedag, så vi tok pensum på ryggen og la i vei. Så mye lesing ble det nok ikke så mye av, men selv fikk jeg et par timer på øyet i sola.

Og vi bor nesten i tegneseriedelen av byen. Fortell meg at det ikke er kult å se smurfer på veggen. jeg utfordrer deg.

Til neste helg..

Torunn (populært kalt to run, torrin , "oh it´s the same like the flamish word for tower og tour!" eller bare huh?)

Men kor skal vi reis hen?

 I dag tar Belgia påskeferie. Skolebarn i Belgia har allerede hatt en og en halv uke påskeferie, mens den arbeidende delen av befolkningen kun har første påskedag fri. Vi har merket årets påske gjennom mindre rush på trikken om morgenen, påskelabyrinten på radioen til frokost og en muffin-kake fra sjefen på jobben.

Vi lærer mye nytt i praksis. Særlig er lunsjen med de Belgiske studentene lærerik. Vi har fått god innsikt i kulturen og slangen til de unge fysiospirene.

”Like, you can say: am I wearing your clothes?”

”Eh…sorry?”

”Do you see me wearing something of yours?”

”Øøø..what?”

”Do I have on something of yours? It is an expression when someone is looking at you!”

”….ok..(?)”
" It´s an insult. It´s how we say fuck off in Belgium."
"But he´s only kidding now Elisabeth! Don´t worry.."

Også indoor skiing har vært et tema denne uka. Samtalen handlet om hva vi nordmennene skulle bruke påskehelga til. Vi fortalte at påske i Norge ofte dreier seg om skigåing. Dette fant de tre behjelpelige studentene snart en løsning på; det finnes nemlig flere skimuligheter i Belgia, innendørs! Store bygg med kunstige bakker og fjell, som vi fant ustyrtelig morsomt og surealistisk at eksisterer. Vi humret resten av dagen. De andre skjønte ikke hvorfor. Dette var jo en helt normal fasilitet.

I forbindelse med utsiktene til påskelanghelg undersøkte vi både den ene og den andre muligheten i forhold til å se noe nytt og spennende(annet enn innendørs skianlegg). Det har dog vist seg at når Belgierne tar påskefri stenges alt av butikker, museer etc. I tillegg ble vi påminnet vår studentstatus, til tross for arbeidsdager fra 08.30-17.00 tjener vi ikke penger, så ”nytt og spennende” måtte skje innen rimelighetens grenser.

 Resultatet av vår søken etter "spennede og nytt" var et besøk i eksotiske Mini-Europa i palmehelga. Det var oss og alle barna som har påskeferie som tok turen dit.

                                             BERLIN                 Torunns bidrag til Berlinmurens fall.

Noen elsker å kjøre fjernstyrt båt på dam, andre er ikke fullt så entusiastiske da mestringsfølelsen lot vente på seg.

Paris

Sacreceur i Belgia - her er alt så smått at til og med molekylene blir store ved sammenligning.

Triumfbuen.

....ja, vi har fått buldring på hjernen. Torunn prøver å invadere Dover castel i Storbritannia.

London med (big) Ben.

Universitetet i Leuven.

Ta det med ro! Oda holder egentlig ikke i toppen av bygningen.. Det er bare en optisk illusjon!!

Scandinavians.

Gjør det som trengs for det perfekte bildet

København med Børsen og Nyhavn.

Robert Schuman deklarasjonen ble skrevet ned her.

"We are not creating a coalition of States, we are uniting people." 

Jean Monnet

Fotografen her mestrer ikke helt dette med optiske illusjoner..

Hva vi skal bruke kommende langhelg til er fremdeles ikke avgjort. Belgia er et lite land med flere muligheter; det går alltid et tog.

Det er påske og påskelabyrinten er et must.

God skitur!

Ronde van Vlaanderen, storfint besøk og the belgian way

I helga hadde vi besøk av Odas bedre halvdel. Om han kom utelukkende for henne eller om søndagens sykkelritt også var med i kalkuleringen forble uvisst. Med Odas nyinnkjøpte klatresko og Marius på slep startet vi helga slik vi pleier med klatring. Vi måtte en aldri så liten tur innom intersport på veien (begynner å bli en vane) siden undertegnede måtte med grove protester, mye huffing og uforståelig mumling, trassig kjøpe seg en badedrakt som vi fant ut at vi måtte ha til jobb.

En stk Marius i full blomst på vei til klatring!

Det eneste som kunne lette på humøret jeg hadde affektert vår lille gruppe med var en god klatrerunde og en vaffel. Vi jentene strevde oss oppover de bratte takene med oppskrapede fingre og underarmer som følge. Buldrebassen sjøl, Marius, fikk den ærefulle tittelen som offisiell kalkvokter for delegatene fra Norge. Vi drakk en velfortjent øl etter økten. Det er da veldig hendig at buldrestedet vårt også er kombinert bar mener vi sterkt.

Senere på kvelden fikk vi besøk av Kristine og Sindre, fløyet inn med spesialbud fra Polen. Vi trenger ikke gå inn på videre detaljer om resten av kvelden, men det kan sies at vi så en del miming samt flaske- og vinglassbunner den kvelden.

Dag to: Delirium tremens gir seg utslag for alvor. Vi som tidligere i uka hadde skrytt på oss norske drikkeegenskaper, som vi helt klart ikke kunne stå for, til de øvrige belgiske studentene angret nå på at vi hadde tatt så hardt i. Litt grå i masken la vi på vei i en overfylt tram inn til tegneseriemuseet i Brussel. Litt skuff, men vi fikk i alle fall lest oss opp på smurfenes historie i tilfelle det skulle dukke opp på en quiz i umiddelbar fremtid.

Denne rakkeren er farlig. Går populært under kallenavnet parkinsoneleksir.

Dag tre: Ronde van Vlaanderen! Vi troppet opp fem glade nordmenn stolt malt i rødt, hvitt og blått, på denne nasjonale eventen. Marius hadde tidligere informert oss om at han hadde spottet Dag Otto på samme fly til Brussel og at han skulle helt sikker være her! Samtalen gikk ivrig i om vi kommer til å møte ham, at det hadde vært fabelaktig om vi hadde møtt ham og om vi har med nok øl og sjokolade. Vi hadde tidligere fått streng beskjed av vår veileder om at vi måtte sørge for at vi hadde det, siden det er the belgian way; you sit on a hill, you drink beer, you eat the chocolate.
Vi var ikke tunge å be.
To kasser jordbær, flere bokser trøfler og nok øl senere stod vi ved mållinjen og var vitne til for mange belgiere og ikke nok nordmenn suse inn til topplasseringer i konkurransen.

               

Dette gjorde dog ingenting da vi senere fant ut at Dag Otto var her!!
Litt på en snurr sikret jeg og Oda bildebevis fra en småoppgitt D.O. Det måtte til.

Fantastisk helg!

PS. Vi kom på sportsnyhetene på NRK også. 5 sek med fame! Tjohei! Se etter oss på neste idrettsgalla.

- Torrez