Helg full av BS.

Praksis går bra, magemusklene bugner p.g.a. flere komiske situasjoner(krever et eget innlegg). Kultur, språk og mye nytt å sette seg inn i har gjort at vi har ligget som slakt på sofaen hver dag etter jobb. Dette har åpnet for en introduksjon av ”House of cards” for mitt vedkommende. Til tross for kommunikasjonsutfordringer fikk vi til vår store glede  mer selvstendighet på jobb mot slutten av første uka. Ser nå frem til neste uke.

På torsdag tok jeg kampen med vaskemaskina og tapte Klesvasken om kom ut var loete, det var antagelig et eller annet i maskina fra før(?), og liten; fant en miniversjon av Torunns yndlings Hello Kittygenser innerst i maskina. Kampen mot oppvaskmaskina har jeg gitt opp så jeg har oppvaskduty.

Fredag ankom Bjørn Sigurd(lillebror). Vi drog på shopping. Torchef disket opp med pizzaboller til middag og dagen ble avsluttet med buldring etter å ha gått en god runde og surra litt med kartlesing.
                      

LØRDAG:

Utenfor Naturvitenskapelig museum.

Utlån av kamuflasjedrakter på museum.

Lørdag skulle vi gjøre Belgia verdt turen for Torunn, så besøk på naturvitenskapelig museum (Dinosaurer!) og tidenes største asiatiske butikk stod på planen. Vi traska i vei med kart sekk, pannebånd og jakker. Det var 20 grader ute. Varmen la dog ingen demper på Torunn. Hun var ekstatisk. Eneste skåret i gleden var da det viste seg at den asiatiske butikken ikke hadde honning og jeg ble så sliten at jeg nektet Torunn å kjøpe BBQsaus.

Hjemveien beviste at vi ikke er så gode på offentlig transport eller så kjent i Brussel som vi(les; jeg) trodde. 1,5 timer på en 30 minutters tur, men men.

Lørdagen var også dagen vi hadde valgt til å ”dra på byn”; vi skulle spise vår første middag ute og ta noen øl på en studentbar. Som sagt så gjort. Valget falt på en kebebsjapperestaurant. Fyren bak disken var kjempehjelpsom; ”andalusiasaus is andalusiasaus” og ”everything is best, I recommend everything”. Kvelden nådde nye høyder da en gjeng ungdommer kom inn og tre av dem gikk inn på samme do-avlukke. Fordi speideren hadde sykkelkonkurranse i skogen denne lørdagskvelden var det kun oss, en gjeng 16åringer og noen bøffe barskinger ute. Vi endte da opp på den eneste baren som var åpen; et tvilsomt vannhull som vi vil huske best for dets oppvaskmetoder(”dypp, skyll, brett stapp” metoden). Vi testet alt øl som var i baren og gikk så hjem. Hjemme ventet to vinflasker, sommertid og en altfor tidlige morgen.

Frokost på markedet søndag. Torunn tok pannekaker med ”alt”; artisjokker, honning, paprika, oliven, olivenbladpakker(de peller vi ut), ost, fiken, svisker, løk og blomkål.

Motto på marked; bare si ja! Vi kjøpte salat, jordbær, trøfler(Torunn ble presset ut av ”den gamle dama” så vi fikk feil trøffeltype), nok kjøtt til å overleve ragnarok, tepper(bedetepper?), kniver(flere sett), tidenes dyreste gresskarkjerner og neglelakkfjerner. Vi fant ikke klessnor.

Leker med jordbær til kvelds.
Sorry, spiste elefantenskulpturen før vi fikk tatt bilde av den!

Sabotasje fra Belgia!

"Så, fortell litt om Belgia.."

Tja, jeg skal prøve, men det vil bli med irritasjonsmoment.

Etter tre døgn har vi nå klart å fått tak i både busskort og trikkebevis. Hvordan lurer du helt sikkert ikke på, men dette er vårt domene så du må nok underkaste deg vår suverenitet. 

Lørdag. Vi ankommer flyplassen. Drømmer om å spise vafler, får heller beskjed om at bagasjen ligger igjen i Danmark. Hurra tenker vi, mindre å bære på.

Som de pragmatiske vesnene vi er (Oda) er første pri å skaffe offentlig transport rundt i Brussel. Dette skulle vise seg å være første steg i helvetteskampen, Norge-Belgia. 

Alt vi blir fortalt frem til søndag er at dette overhodet ikke lar seg gjøre.

Søndag bringer nytt håp til optimistiske naivister, det er jo tross alt vår her nede! Vi karrer oss med mye om og men til en av de store stasjonene i sentrum med bastante tanker om at dette her er stedet! Vi tropper opp til luken hvor vi opplever et brutalt nederlag i form av en bartekledd herre med fransk aksent. Joda, det finnes et slikt pass, men han ville ikke selge det til oss i dag. Du skjønner, i Belgia er det en naturlov at det å være offentlig ansatt  ikke henger sammen med det å være hyggelig. Dette er en av de kvalitetene man må ofre for å kunne jobbe i et avlukke nede på en metrostasjon. Vi forlater stasjonen akkompagnert med et utvalgt repertoar av normørske gloser.

Det er mandag, ukedag, en helt vanlig dag. Heller ikke nå får vi tillatelse av beligierne til å kjøpe dette mystiske metrokortet. Dette er visst noe man må fortjene, for også her blir vi fortalt at ja, dette er rett luke, men vi får ikke kjøpt noe kort og går tomhendte hjem. Grunnen forblir uvisst. De nordmørske glosene fortsetter å strømme på mens Oslo lar vente på seg. Jeg antar de er bedre oppdratt der nede. 

Vår redning ble to damer på bussen som forbarmet seg over to slitne studenter fra det kalde nord. Vi fikk også legge dem til på facebook. De var ikke belgiske.

Nå har vi endelig transport! Endelig! Norge - Belgia endte 1 - 3 denne gangen. Vi lengter etter revansje.

Ellers har vi det helt OK.

Utsikten fra stua

Oda soler seg i glansen av at vi kom fram til jobb

Denne belgiske fyren er godkjent. Vi fikk blomster.

- Torunn Sporhund